ELISABETH WERP
 

ELISABETH WERP er en av Norges mest selgende kvinnelige kunstnere. Hun er utdannet ved Statens Kunst- og Håndverksskole og Statens Kunstakademi. Hennes første separatutstilling holdt hun ved Unge Norske Kunstnere i 1991. Hun har senere stilt ut i Kunstnerforbundet,, Henie Onstad Kunstsenter, Galleri Brandstup,  Blaafarveværket, Stenersenmuseet og i august i år skal hun ha en stor separatutstilling på Fineart. 

 

Motivene i Werps kunst er drømmeaktige, symbolske og figurative, til gjengjeld er innholdet i hennes kunst ganske abstrakt.  Hun har en distinkt stil der teknikk og symbolikk glir inn i hverandre. Symbolikken til Werp er ufattelig spennende å fordype og drømme seg inn i. De symbolske dybdene i Werps malerier kommer ikke minst til uttrykk i de mange og dype lag av maling, stoffer og metaller som kunstneren benytter i maleriene. Lag på lag av kullstift, maling, tempera, aske, marmorstøv, bly, karborundum, sink, kjemikalier og metallstøv gir stofflige dybder, mens krakkeleringer, etsing, skraping og brenning setter disse lagene i spenningsforhold til hverandre.

 

Tematisk handler Werps bilder mine om lengsel, melankoli og forlatthet. Hun har blant annet jobbet mye med ensomme og forlatte rom, samt kontrasten mellom det skjøre og det sterke som liv og død, sorg og glede, kjærlighet og avmakt. Disse kontraster er så ulike og motsetningsfylte, samtidig så fundamentale og fascinerende. Å få uttrykt denne opplevelsen av dobbelthet i tilværelsen gjennom et maleri er en stor og viktig utfordring for Werp. 

​

I de senere år har Werp hatt flere store utstillinger i utlandet, blant annet i Paris, Salzburg, Firenze, Seattle, Miami og London. Begeistringen har vært stor rundt henne. . Matthew Kangas, som var kunstkritiker i magasinet Art in America, skrev følgende om en av hennes utstillinger i USA: 

​

"Werp advances the strongest straints of Norwegian art into her own rich and complex version of symbolic realism. Her image is already a Memento Mori, however a reminder of mortality. This exhibition; her triumphant entry into American art, should bring new audiences, new critics, new appreciations and new interpretations".

Caroline Haddeland - Herding

​

​

​

​